Istedenfor å lage en ny tråd fortsetter jeg likegodt på denne. Min første Hellfire ble solgt for noen år siden nå, og i mellomtiden har jeg hatt en Revo 3.3 som jeg trodde ville bli en fin mellomting mellom den lave og smoothe Hellfiren jeg hadde og den usansynlig herjeglade savagen jeg hadde som ikke var fullt så smooth etter hvert

Men jeg vil si at istedenfor å være en fin middelvei, vart det bare en bil som var dårlig på begge områdene

I alle fall etter min smak og erfaring. Mye av det har nok med at jeg ikke har fått motoren til å oppføre seg helt som jeg vil, enten gikk den for varmt eller så gikk den ikke på tomgang. Men også kjøreegenskapene var ikke helt som jeg hadde håpet. I tillegg var det ikke mye juling den tålte før det begynte å ramle fra hverandre følte jeg..
Det er derfor jeg med glede kan meddele at jeg har fått kloa i en "ny" Hellfire. Denne er helt orginal og det tyder på at den er meget lite kjørt. Eneste merkene i bunnplata er fra steinsprut, ingen riper eller "sår" som tyder på hopping og herjing i sandtak.
Det jeg har gode minner fra den første hellfiren om er blandt annet den stabile og letthåndterlige motoren. Den startet som regel på 2-3 drag, og jeg kan sikkert telle på en hand hvor mange ganger jeg måtte justere på motoren.
Jeg var derfor spent når jeg skulle prøve hellfire #2 i dag. Hadde jeg bare vært heldig med den første, eller er denne like medgjørlig? Uten å justere noe som helst og uten å vite hvilken fuel den hadde gått på fra før fyrte jeg den opp uten problem. Motoren gikk i det uendelige på tomgang uten å bli sur og hylte godt på turtall ved pådrag. Jeg er kanonfornøyd
Denne doningen skal jeg prøve å spare for den verste herjingen slik at den holder seg lenge, bilen tåler en del juling, men ettersom den er så lav er den ikke egnet for de mest spektakulære hoppene. Gleder meg til å ha denne å dra i gang når jeg har lyst på eksosrøyk og motorlyd og bare kose meg. I motsetning til Revoen som jeg uffet meg for å ta med meg ut på en tur
